Vekst og sameksistens mellom fiskeri og havbruk
Hvordan kan vi sikre aktivitet og bosetting i kystkommunene gjennom vekst i sjømatnæringene?
Sjømatnæringene er en bærebjelke for veldig mange kystsamfunn i Norge. I flere kommuner står fiskeri- og havbruksnæringen for mer enn 50 % av privat verdiskaping. Det er et sentralt ønske fra myndighetenes side å opprettholde og helst øke de verdiskapende aktivitetene i kystsamfunnene for å sikre bosettingen. Dette ønsket har fått økt aktualitet i tråd med den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen.
For fiskeriene er økt bearbeiding av tilgjengelig råstoff et sterkt ønske. Tiltak for dette er foreslått i Bearbeidingsutvalgets rapport fra 2022. Innretningen på kvotemeldingen fra 2024 og Stortingets vedtak er en del av dette bildet.
For havbruksnæringen er vekstambisjonene tydelige. Hvis et produksjonsområde oppfyller biologiske krav, ligger det til rette for vekst i produksjonen(«Trafikklysmodellen»). Samtidig har staten satset betydelige midler på at avlsprogram for oppdrettstorsk i et ønske om å utvikle en ny havbruksart. Det er også betydelige ambisjoner om vekst innen dyrking av makroalger (tang).
Felles for alle næringsaktiviteter i havområdene er at de krever bruk av arealer. For fiskeriene gjelder dette områder for fiskeriaktivitet og beskyttelse av viktige gyte- og oppvekstområder. Havbruk krever at arealer båndlegges for aktiviteten, og vekst krever ytterligere tilgang på havarealer.
Resultater av spørreundersøkelse
Senter for hav og Arktis har nylig gjennomført en omfattende spørreundersøkelse med hovedvekt på ulike problemstillinger knyttet til sameksistens mellom de ulike havnæringene. Responsen på undersøkelsen var god, og i tillegg til de konkrete svarene på spørsmålene, fikk vi også inn mange nyttige kommentarer.
Noe av det mest tydelige som kommer frem i svarene, er at mange mener at det er utfordrende å få til god sameksistens mellom fiskeri og havbruk. 40 % av fiskeriaktørene som har svart opplyser at de har eller har hatt konflikt med havbruksinteresser. Hele 67 % av havbruksaktørene sier det samme om fiskeri. På spørsmål om hva som bør gjøres for å dempe konfliktene og få til god sameksistens, kommer mange forslag. Lovfesting/regulering av rett til fiskefelt, sikring av gyte- og oppvekstområder, kunnskapsbasert tilnærming og mye bedre dialog mellom partene er noen av forslagene.
Blått Kompass 2025 – Sekvens om vekst og sameksistens
To av svarene fra spørreundersøkelsen – kunnskapsbasert tilnærming og bedre dialog mellom aktørene er sterk inspirasjonen til at det under Blått Kompass i Tromsø 4. og 5. juni i år arrangeres en sesjon om hvordan vi kan sikre at vekst i både fiskeri og havbruk kan skje i god forståelse mellom næringene og til det beste for lokalsamfunnene. Her samler vi ledende eksperter, forskere, forvaltere og næringsaktører for å diskutere hvordan vi kan balansere vekstambisjoner med behovet for sameksistens og bærekraft.
Gjennom inspirerende innlegg og en engasjerende panelsamtale vil vi utforske hvordan sjømatnæringene kan bidra til verdiskaping, aktivitet og bosetting i kystkommunene. Vi ser nærmere på konkrete eksempler, analyser og vekstambisjoner, og inviterer til en åpen dialog om hvordan vi kan bygge en fremtid der fiskeri og havbruk går hånd i hånd.
Hvorfor delta?
Denne sesjonen gir deg:
Innsikt i hvordan sjømatnæringene kan bidra til bærekraftig utvikling i kystsamfunn.
Kunnskap om konkrete tiltak for å fremme sameksistens mellom fiskeri og havbruk.
Muligheten til å delta i en viktig dialog om fremtidens sjømatnæringer.
Velkommen til en inspirerende og lærerik sesjon om vekst og sameksistens i sjømatnæringene! Sammen kan vi skape en bærekraftige havnæringer og en god fremtid for kystsamfunnene våre.